Et feil valg

Som jeg har nevnt tidligere lever jeg i et tankekaos, hvor mye av hverdagen bestr av mat-tanker om hva, hvor, hvor mye, hvordan osv. Dette gjr at jeg ofte feiler og tar drlige valg. Jeg burde vrt mer bestemt og beinhard med meg selv. Jeg vil jo det.

Her skjer feilene:

Frokost: to brdskiver. stsug. klarer ikke stoppe tenke p det. spiser det jeg har lyst p, pluss litt til. oppkast.

Lunsj: har lovet meg selv ikke spise, og det varierer veldig hva det ender med, men noe blir det uansett.

Middag: det jeg blir servert, og blir mett. konstante tanker om mtte forbrenne maten, som jeg ogs prver. jeg lover meg selv ikke spise kveldsmat.

Kveldsmat: Noe uansett. F.eks to brdskiver.


Det et konstant en frykt for spise og flelsene etter inntaket. Jeg er til og med redd for hva morgendagen bringer. Men dette skal ikke knekke meg. Jeg kan klare det. Jeg skal klare det.

Vr sterk

Dette ble intet unntak. Dette ble dag som de alle andre. Jeg trodde ikke jeg kom til blogge om de negative opplevelsene ved dette, men det er jeg ndt til for seire over denne sykdommen.

S denne dagen fikk ingen god avslutning. Jeg smiler ikke, jeg tenker bare. Negativt selvflgelig. For det frste fikk dagen en drlig start med litt overspising til frokost, hvor jeg kjente flelsen av stsug, og visste med ett at jeg kom til kaste opp, derfor stappa jeg i meg litt ekstra. Det er flaut, men jeg m vre rlig. Etter dette slaget mitt i fjeset kjente jeg et snev av sultflelse igjen, og spiste like greit ei brdskive til. La g, tenkte jeg, men nei, ogs den mtte jeg gi tapt for. Klokken 13 begynte jeg p jobb. Mellom 12 og 18 inntok jeg kun litt frukt, og kjente lysten p brd (som aldri tar slutt). Vrtfall s skuffet jeg meg selv og spiste ca 3-4 brdskiver med banan/skinkeost p. N skal det sies at jeg har en ganske aktiv arbeidsdag, men det gr grenser for matinntak. S over til fristelsene p arbeidsplassen. Litt ntter str frem, og litt blir til noen hndfull, og hndfullene blir til drlig samvittighet. Dermed mtte jeg kvitte meg med det, og med vissheten om kvitte meg med de inntatte kaloriene, kunne jeg ogs hive i meg litt av den fristende sjokoladekaka p spiserommet. Etter det var det slutt. Da jeg kom hjem spiste jeg to brdskiver og drakk eplejuice.

Jeg har null kontroll. Kontroll for meg n ville vrt kutte ut maten. Det ville jo vrt pine seg selv tenker jeg, men i mitt tilfelle ville det vrt helt fantastisk. kunne se meg i speilet og se at hele kroppen hadde krympet litt ville vrt en herlig flelse, og en mulig flelse.

Jeg nsker ikke fremst som ei overvektig jente p denne bloggen, for det er jeg slettes ikke. Jeg er ei idrettsjente som trener mye. Ja jeg sliter, men jeg har det ogs veldig bra. Keg ville bare nevne det, ogs for si det til meg selv; at livet er ikke s ille, jeg har det trossalt ganske bra, og fettprosenten er slettes ikke hy.

Mlet for i morgen: ingen frokost.

Fristelser

Nr man jobber i matbutikk, og har muligheten til kjpe seg hva som helst til lunsj, er det klart at fristelsene er store. Ogs i dag. P pauserommet str det vanligvis et par kaker, kanskje ei sjokoladekake og en stor bltkake med masse melis p. Jeg gr ofte rett forbi. Det gjr jeg i dag ogs. Enkelte ganger har jeg sthunger, og lever i et tankekaos etter ha inntatt to wienerbrd. Det er et helvete. I dag unner jeg meg to epler til lunsj, eller noe annet lett. Det fles bedre.

Fristelser er nr.1 p lista over ting som m unngs.

Tanker

Mye av problemene dreier seg og utseende av kroppen min. Jeg takler ikke g rundt i denne kroppen. Jeg er perfeksjonist nr det gjelder min egen kropp, og per dags dato nsker jeg se slank ut. Jeg vil vre flott, pynte meg og fle meg fin. Jeg nsker ta bilder og ikke tenke p om jeg ser tjukk ut eller ikke. Jeg nsker ta meg en fest og ikke tenke p kaloriene i alkoholen.

Det er kanskje dumt av meg ha avslappende tanker angende idretten jeg en gang lyktes i, men helt rlig s fler jeg at det er p tide kjenne p egne flelser. Jeg kjenner at jeg er lei av drive med en idrett hvor jeg egentlig kun bryr meg om forbrenne middagen jeg spiste for tre timer siden.

Jeg, som alle andre mennesker forandrer tankegang og meninger i lpet av livet. Jeg har de siste rene gjort det, og jeg vet ikke hva jeg skal fle eller fler. Jeg mener og tror jeg fler en lettelse, men lettelsen ville vrt s mye strre med en kropp jeg kan trives i.

It's time to make a change

En forandring

Jeg er s utrolig lei av alle tankene. Jeg tenker p mat 24/7, og gruer meg til de fleste gjreml og alle timene dgnet byr p. Evnen til styre meg selv fungerer ikke lengre. Det er p tide ta tak i problemene selv, og virkelig gjre en forandring. Jeg gidder ikke forklare til deg, som eventuelt leser dette, hvilke psykiske problemer som plager meg, jeg tenker dessutendu forstr det selv. Denne bloggen blir n min dagbok, og jeg nsker dele flelsene mine svart p hvitt. Frst m jeg skrive ned de faktaer jeg frykter fortelle meg selv:

Jeg er ei idrettsjente som har tapt (pr. idag)for spiseforstyrrelsen

Jeg har en liten grad av bulimi

Jeg tror jeg har kontroll, men den finnes ikke

Jeg gr ikke ned i vekt

Jeg tenker p mat hele tiden

Jeg elsker mat

Jeg elsker usunn mat

Jeg er lei av trene

Jeg trener kun for forbrenne

Jeg er redd for hva andre tenker om meg og kroppen min

Jeg nsker bli tynn

Jeg nsker ikke spise

Menneskene som kjenner meg, og menneskene som svidt kjenner meg, aner ingenting om disse problemene. Ingen kan se det. Egentlig er jeg normalvektig, det vet jeg. Jeg veier meg ikke, men jeg kan se det.

Denne bloggen har ftt navnet: achange. Det er ikke uten grunn. Det er p tide gjre en forandring angende disse problemene mine. Det er ikke verdt leve slik lengre, og jeg nsker ta tak N.

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet Juli 2012
hits